Den 27. juni var det 1 år sia min storebror Tom gikk bort. Min mor fant fort ut at han skulle få en naturstein og det fant hun i fjæra nedfor hytta vår i Kjæs i fjor sommer. Vi fikk steinen på plass på kirkegården 17. juni og vi syns det ble en veldig flott og personlig stein. På dagen 1 år hadde vi en liten minnesermoni på kirkegården med noen av hans kollegaer, familien, venner av han og venner av oss.
En venninne av mamma oppdaga en liten detalj på steinen som vi andre ikke hadde sett. Oppe på steinen ser man konturan av et ørneansikt, litt spesielt. :-)
Da e det første vanskelig året etter min brors bortgang gått. Det har vært et år med mange oppturer og ikke minst mange nedturer, men det sies at man blir sterkere av tragedier. Æ har ihvertfall lært utrolig mye om meg sjøl og kor mye motgang man takler. Selv om vi er kommet gjennom det første året e sorgen enda veldig tøff. Savnet etter Tom vil alltid være der og det vil alltid mangle en i familien. Vi tar med oss alle de gode minnan vi har om han med oss videre i livet. Og det går ikke en dag, nesten ikke en time uten at han e i tankan mine. <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar